VARGSYMPOSIET 16-18 MARS 2009 I VÅLÅDALEN
Av May Harriet Seppola
Vargsymposiet16 - 18 mars 2009 var det 16. i rekken .
Jeg har aldri hatt gleden av å være tilstede før , men denne gangen var jeg meget glad for å få anledningen .
Turen gikk til Trondheim først , før toget gikk videre til Vålådalen.
Det var en opplevelse å se naturen fra togvinduet .
Mats og Karin , vertsparet i Vålådalen hadde ordnet med en drosje som skulle vente på oss da vi kom.
Grunnen til at jeg bruker oss , var at jeg visste at det var iallefall et menneske til som skulle til Vargsymposiet.
Det viste seg å være 2 og vi kjørte 3 mil sammen med en meget pratsom sjåfør som også fungerte som guide .
Mottagelsen var meget hyggelig og hjertevarm .
Mottoet denne gang skulle være 1. Hvordan styrke den skandinaviske ulvestammen med tilskudd fra Finnland og Russland og 2. Hvordan skal det være mulig å fjerne den illegale jakten , som dreper så mange ulver ?
Håkon Sand ved Skandulv skulle kåsere over siste nytt omden nordiske ulvestammen og det var tydelig at han så meget alvorlig på situasjonen
Svenske og norske forskere hos Skandulv har klarlagt negative effekter av denne innavl som påvirker tilveksten av ulver.
Disse effektene sammen med den illegale jakten utgjør den alvorligste trusselen mot ulvenes framtid i Sverige og Norge
Gjennom et nært internasjonalt samarbeide mellom viltøkologer på Grimsø forskningsstasjon ved Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) og norske kolleger ved høyskolen i Hedmark og N.I.N.Asamt molekylbiologer ved Ekologihuset ved Lunds unmiversitet har de klart å rekonstruere ett fullstendig slektstrefor den skandinaviske ulvestammen.
Kullstørrelsen hos ulvene er meget følsomme for innavl.
Innavlsnivåene i dagens ulvestamme har nådd urovekkende høye nivå , og høyeinnavlkoeffesienter gir mindre kullstørrelser.
Det gjennomsnittlige slektskapet mellom ulike ulver i dagens ulvestamme ligger på ett høyere nivå enn når 2 helsøsken parrer seg , og det er meget stor risikofor at skadelige skjulte gener får gjennomslag ved at ulvene arver dette fra begge foreldrene .
Hvis ingen nye ulver fra Finnland eller Russland kommer inn , vil bestanden begynne og minske og dø ut , og det er nødvendig at nye individer kommer inn så snart som mulig .
Representanten fra Jegerforbundet spurte med håp i stemmen : "Kan vi ikke skyte ut alle ulvene nå og innføre friske ulver .
Dette resulterte nesten i lynsjestemning , så han trakk seg taus tilbake .
Men konklusjonen var at det kreves minimum en ny finsk eller russisk ulv pr. år for å senke innavlen , og enda dette er i minste laget.
Åsa Normann og Ruona Burmann var fra Miljødepartementet og fortsatte og snakke om styrking av ulvestammen , som gikk som en rød tråd gjennom hele Vargsymposiet . Det var blitt fremmet ett forslag om å styrke nødvergeretten som skulle presenteres i en proporsjon 4 juni 2009 . Det skulle nedsettes en gruppe hvorav 2 representanter skulle være fra en frivillig organisasjon , som skulle arbeide direkte med regjeringen.
Camilla Wikenros , også fra Grimsø forskningsstasjon fortalte om en nøyaktig studie og kameraovervåking av hvilke dyr som spiste på kadaver som ulvene hadde nedlagt , og igjen må jeg tenke på hvor mye mere strukturert det svenske systemet ooverfor rovdyrforvaltning er .
Olof Liberg fra Grimsø forskningsstasjon fortsatte med sin bekymring over innavlsdepresjonen som preget den skandinaviske ulvestammen , men hadde også noe gledelig å fortelle om Pessinkivargen som hadde slått seg ned i Galven-reviret i Helsingland. Denne flokken bestod nå av 7 ulver og interressen for dem var så stor at det ble åpnet en webside slik at alle kunne følge med hvor ulvene befant seg .
Dessverre oppdagen noen av lensstyrelesen en rekke fotspor og ble engstelige for at illegale jegere prøvde å finne ulvene og skyte dem.
Dermed ble websiden lagt ned for å beskytte ulvene.
Det skandinaviske bjørneprosjektet er det eneste internasjonale prosjektet på bjørn og ble startet av Naturvårdsverket i Nord- Sverige . Den første bjørnen ble merket i 1984.
Brunbjørnen ble i tidligere tider forfulgt i både Norge og Sverigeog høye statlige skuddpremier ble utbetalt for å nå målet som var å utrydde bjørnen.
Men heldigvis endret Sverige politisk kurs og gikk inn for å bevare bjørnen.
100- 120 bjørner har nå radiotelemetri, men noen har moderne GPS -sendere som avgir nøyaktig posisjon hver halve time.
Jon Swensson har i årevis hatt nærkontakt med bjørn og var opptatt av hvordan unngå alvorlige konfrontasjoner med dette dyret .
I Sverige har det vært 2 alvorlige tilfelle av bjørneangrep med døden til følge , men i begge tilfelle var det jegere med jakthunder som løp fritt som utløste tragedien .
Innimellom var det benstrekkere med kaffe og kaker og en hyggelig prat .
Det var en utrolig positiv god stemning på seminaret .
Neste post på programmet var filmen om Rapa og hennes liv i Sarek nasjonalpark sammen med diverse ungekull.
Hans Østbom og Dag Jonzon fulgte Rapa i 23 år helt til hun ble skutt i nasjonalparken .
Det var fantastisk å se hvordan hun beskyttet ungene sine mot hannbjørner på frierferd .
Slutten på denne første dagen var en debatt hvor alle de som hadde medvirket som foredragsholdere stod på scenen og svarte på spørsmål .
Og det var naturlig at temaet var : Hvordan kan vi minske den illegale jakten på store rovdyr .
En fra jegerforbundet foreslo at en større legal jakt ville minske illegal jakt , men dette ville ingen høre på .
Økokrim ønsket en bedre kontroll og samarbeide fra de forskjellige jegerforbund , slik at medlemmene nærmest ble satt under lupen , for det er jo tydelig i både Norge og Sverige at den illegale jakten skjer under den legale jakten .
Nå er det faktisk slik at Sverige har fått ned den illegale jakten ved bedre samarbeide mellom de forskjellige deler av lensstyrelsen som var ute på sporing og økokrim som faktisk hadde 50 menn som jobbet med miljøkriminalitet .
Jeg hadde nesten ikke sovet på toget , så den siste delen ble litt tung, men etter dette var det middag og etpar pils i baren.
Mats presenterte meg for en som skulle overnatte på samme sted som meg , 6 km derfra og vi avtalte å kjøre sammen .
Frokost spiste vi der vi bodde .
Sjåføren min som het Alf drev med melkekyr og hadde en svær seter hvor han og familen drev med ysteri og andre produkter . Det var tydelig at han var meget nært knyttet til dyrene . Alle kuene hadde navn og til å vokte dem hadde han faktisk en geitebukk , som var kastreret og som hadde vokst opp og sammen med kuene og som sa ifra når det var fare på ferde .
Han hadde bygget ett rom de kunne stikke seg vekk i når det var fare på ferde og han hadde enda ikke hatt noen tap eller ulykker av dyrene sine , men de var heller ikke overlatt til seg selv , det var hele tiden mennesker i nærheten av dem som kunne tre støttende til hvis det var nødvendig.
Marcus Eidh kom sprettende fram på scenen og ga en livlig og levende beskrivelse av hvordan han slet med veivalg angående yrke .
Ettersom han var meget glad i naturen , startet hen først med elgsafari og litt etter forstod han at ulver ville være et flott trekkplaster .
Han bygde noen meget enkle overnattingsplasser og det varte ikke lenge før bestillingene formelig haglet inn og startet "Vargsafari I Bergslagen".
Firmaet er forholds lite med 3 faste mennesker som jobber fast , men i tillegg til dette er det 120 reservepersoner som trer inn på forskjellige hold .
Turen går til Uttersbergsreviret hvor folk kan høre ulvene ule .
Han skjønte fort at dette kunne bli ett trekkplaster fordi en god del mennesker synes at ulven er karismatisk , fryktet og hele tiden gjenstand for sterkt hatog kjærlighet .
Det var muligheter for å stille spørsmål etter denne seansen , og selvfølgelig kom det spørsmålet som alltid kommer : Kan du ikke ordne med ulvejaktpå disse turene ?
Jo, selvfølgelig svarte Marcus Eidh , hvis jeg er såpass dum at jeg ønsker å sparke bein under meg selv og naturen.
Øyvind Flagstad fra NINA fortsatte med immigrantenes betydning : Hvor mange finske eller russiske ulver trenger vi for å redde den skandinaviske ulvestammen.Med 1 immigrant kan vi utsette innavlsdepresjonen litt , men lekevel vil dette være for lite .
Etter 1993 har det vært en enorm påvirkning av den genetiske innovasjon . Ved en lav ulvepopulasjon vil den genetiske variasjonen være mindre.
Men for å minske innavlsdepresjonen hvis vi regner med en ulvepopulasjon på ca. 180 ulver, bør det tilføres 5 immigranter pr. årfor at ulvestammen skal forbli frisk.
Teet Otstavel,Helsingfors universitet.
Hvordan beskytte bufe mot rovdyr.
I Finnland er det nå ca. 270 - 300 ulver og for 10 år tilbake var det 115- 130 ulv og bestanden har blitt fordoblet på denne tiden.
Men andelen av sauer er kun ca. 50000 og ettersom de fleste ikke beiter på utmark , blir det enklere å passe på at de ikke blir utsatt for angrep av rovdyr.
Men studiet av gjeterhunder er interressant , fordi dette blir brukt i større utstrekning i Argentina, Australia, Canada , Namidia og USA . Disse hundene bør settes sammen med sauene de skal vokte så tidlig som mulig, helst ved 6 ukers alder , slik at de kan identifisere seg sammen med sauene og ha ett ansvarlig forhold overfor dem .
Idag bruker ca. 50 sauefarmere gjeterhunder og er saueflokken større enn 300 dyr , blir det brukt 2 gjeterhunderog da blir 2 hvalper fra det samme kullet brukt til dette .
Adrian Wydeven, Wisconsin Department of Natural resources:
Amerikanske ulver er klassifiserte som truet i 48 stater , og i Minnesota er den meget sterkt truet
1978 kom ulven tilbake etter å ha vært nesten utryddet fra Wisconsin , og selv om bønder mister husdyr har de nå ikke tillatelse til å skyte ulver .
Juan Carlos Blanco, ulveforsker arbeider innom The Spanish Ministry of environment arbeider med å utarbeide en handlingsplan for ulv. Ulvene oppholder seg mest i fjell-landskap.
I 1940 var det enorme flokker av ulv fordelt i fjellområdene mellom Portigal og Spania . Men problemene er de samme som vi ser i vår hjemlige arne , en evig runddans mellom sauedrift og ulv , bortsett fra at i Spania er det vanlig å bruke både gjetere og spesielt hunderasen Mastiff for å ivareta husdyr .
Når det gjelder erstatninger , trenges det ingen attestasjon , men det kreves av bøndene at de har en privat assuranes for å få kompensasjon .
37 % av drepte ulver er illegal jakt i Spania
Camilla Sandstrøm fra Umeå Universitet trakk sammenligninger mellom norsk, svensk og finske modeller angående rovdtrforvaltning.
Da jeg var tilstede ved Vksenåsen i februar 2008 , ble jeg igrunnen meget forbauset over at svenske myndigheter godtok den skjeve fordelingen mellom Norge og Sverige , men i løpet av Vargsymposiet hørte jeg flere av de svenske foredragsholderne som ikke lengre la skjul på hva de mente om den rolle Norge spilte i denne sammenheng , og denne damen sa det rett ut : "Det er på tide at Norge nå tar sin del av ansvaret for den felles forvaltningen de to land har , men hun ytret også ønske om ett nærmere samarbeid med Finnland .
Jeg skammet meg over å være norsk her , fordi det er så tydelig forskjell på den måten disse 3 land driver forvaltning.
Finnland har nærmere 300 ulver, Sverige har ca. 180 og Norge har ca. 30- 40 .
JouniTanskanen fortsatte i samme spor og la ut på sitt mangelfulle svensk om hvordan situasjonen var i Finnland . Selv spøkte han med at han behersket 30 svenske ord og av og til kom det ett engelsk ord , men tilhørerene tok det med godt humør , noe som behersket hele seminaret var positivitet og elskverdighet.
Utskyting av rovdyr var noe som ble bestemt når alle andre løsninger var forsøkt , og det var ett nært samarbeide i regionen med jegerorganisasjoner , frivillige organisasjoner før de tok en beslutning, og den beslutningen ble tatt etter 14 dager.
2 ganger i året hadde regjeringen møte med frivillige organisasjoner .
Regjeringen er flink til å legge ut litteratur og info om rovdyrforvaltningen til skoler og bibliotek.
Finnland består av 15 ulike jaktdistrikt, og de jobber stadig på å forbedre kontakten med de ulike organisasjonene og folk.
Så var turen kommet til Terje Bøe , Direktoratet for naturforvaltning , som fortalte om den spinkle ulvestammen i Norge og muligheten for at det var nødvendig " å ta ut " Osdalsflokken , fordi de hadde vært meget utenfor det lille frimerket de hadde fått tildelt.
Folk rundt omkring så direkte sjokkskadet ut og jeg var kjempeflau .
Ikke et ord ble nevnt om det som var ett av hovedtemaene : nemlig illegal jakt og innavlsdepresjonen .
Middagen etterpå var helt fantastisk med vin fra huset .
Jeg satt og spiste sammen med 2 fra økokrim og 2 som jobbet i lensstyrelsenog de hadde fått inntrykk at Norge bestod av noen ekstremt hatefulle individer .
Men vi hadde det meget koselig og sjåføren min satt tålmodig og ventet .
MalinAronsson, Jervprosjektet, Grimsø Forskningsstasjon.
Utbredelsen av jerv er samenfallende med vill - og tamrein og er vel det rovdyret som gjør størst skade sau - og tamrein , selv om den spiser mye kadaver som andre rovdyr har tatt .
Jerven er også omspunnet av myter og sagn. I 1599sskrev presten Peder Friis at når bjørnebinna fikk 4 unger , var den 4 alltid en jerv . Og indianerne mente at jerven hadde en direkte forbindelse til åndeverdenen.
Jerven holder til i fjellområder langs grensen til Sverige og Finnland .
Den har en forsinket fosterutvikling og bærer ungene 30-50 dager før de blir født og ungene veier ca. 80-90 g og måler 120mm.
De beholder det samme territoriet år etter år og barna blir ofte der hos mor, søsken og hann til de blir kjønnsmodne.Søstre og døtre har territorier i nærheten av hverandre , mens hunjerver ikke tåler nærvær av andre hun-jerver .
Henrik Andren, Grimsø forskningsstasjon : om Lo- og jervpredasjon på rein.
Det finnes ingen data på predasjon på jerv, bjørn og kongeørn , mens derimot gaupa tar 1- 13 reinsdyr pr. mnd .
Øje Danell, Enheten for reinskjøtsel SLU, Uppsala:
Rennæringens sårbarhet i relasjon til rovdyr og annet.
Lønnsom produksjon av reinsdyr er 280000 reinsdyr .
Tap blir beregnet til 25% av hele flokken.
Det er meget usikre data på hvor mye jerven egentlig tar av reinsdyr , mens det er beregnet at gaupa tar 4,3 reinsdyr pr.mnd.
Når det gjelder brunbjørn , ble det beregnet 2-3 pr.mnd
Ulven tar 15-30 pr.år mens kngeørn øyensynlig tok 1200 kalver pr. år .
Disse tallene virket meget usikre og det virket ikke som om det var skikkelig beregning på det .
Tap av reinsdyr ble beregnet til 82261 pr. år og sammen med det sviktende livskvalitet hos reineierne og lavere reproduksjon av kalv.
Løsningen var som oss sauebønder : Skyt ned 5 % av rovdyrstammen .
Anders Blom, Svenske samers riksforbund:
SSR`s rovdyrspolitikk og rovdyrenes økonomiske effekt på reinnæringen.
Dette var enda en økonomisk oversikt over hvor stort tap rovdyrene utgjorde for reineierne og løsningen var igjen å skyte ned 5% av rovdyrstammen .
For at det skulle lønne seg ved siden av dette løsningsforsøket , måtte hver reineier ha minimum 1000 dyr .
Bert- Ove Lindstrøm-Svenska rovdyrsforeningen:
Problem og løsninger av rovdyr i reinskjøtselområder .
Svenske rovdjursforeningen sprer informasjon om rovdyr til
almenheten , husdyreiere, jegere og politikere,
deltar i debatter og temaaktiviteter som har med rovdyr å gjøre , støtter og overvåker forsknin g om våre rovdyr ,
svarer på spørsmål om rovdyra ,
forsøker å påvirke politikere og ansvarshavende i kloke avgjørelser angående rovdyr.
arbeider aktivt med tiltak for å beskytte husdyr fra rovdyrangrep , er med og bygger elektriske gjerder m.m.
arbeider aktivt for å øke kunnskap og forståelse for våre rovdyr, som sporingskurs studiebesøk og foredrag m.m
Rent naturlig ønsker ikke rovdjursforeningen å løse konflikter ved å skyte rovdyr , og den største forskjellen mellom norsk og svensk rovdyrforvaltning er at Sverige tar utgangspunkt i så høy bestand som mulig , mens Norge skjærer bestanden så langt ned som mulig og så vidt unngår å ødelegge bestanden av spesielt ulv .
Sverige har ca. 50000 sauer og disse går ikke i utmark .
Det største problemet i Sverige er hensynet til reindriftsnæringen .
Det begynte å gå mot slutten og det var tid til en liten debatt og denne ble holdt i regi av hvordan bli kvitt illegal jakt .
Økokrim ønsket at gjeterorganisasjonene gikk grundig gjennom sine register for på denne måten å luke ut illegale jegere , men det nektet representanten for jegerforbundet , men de har likevel prioritert denne delen , fordi det er 50 menn i økokrims tjeneste som konsentrerer seg om miljøkriminalitet .
Siste post på dette intense programmet over 2 dager var SUSANNA LØFGREN FRA NATURVÅRDSVERKET.
Hun var naturlig nok intererssert i hvordan styrke ulvestammen og innføre friske sterke ulver fra Finnland og Russland , styrke samarbeidet med Norge og spesielt Finnland , men også presiserte meget tydelig som flere gjorde før henne under Vargsymposiet: Nå er det på tide at Norge tar sin del av ansvaret både når det gjelder antall av ulver og ynglinger og ikke lengre la Sverige betale mye av regningen som Norge drar seg unna .
Arbeidet mot illegal jakt skulle styrkes og hun syntes dette var på god vei.
Hun takket på vegne av alle bidragsyterne og alle fikk blomsterog så var det over , et utrolig flottseminar med meget sparsomt norske deltakere men masse hyggelige svenske bekjentskaper .